>
LETERSISHQIP

E Mundon Funerali

Rendon mbi kolltuk me grade akademike,
Dhurate e vyer nga koha Bolshevike,
Dekoratat e shtrenjta var ne gjoks i mban,
Gdhendur lart ne mur draper dhe cekan.

Ka kohe qe pret vdekjen, thot e ka prane,
Akademiket e tjere vdiqen dhe e lane,
Ngrihet i deshperuar, dhe shpesh rrudh ballin,
Ai tash mendon vec per funeralin.

E mundon varrimi, se si do jete se di?
Kerkon dhe mbas vdekjes te kete pak lavdi,
Po njerzit do qajne qe njohti qe femije?
A do te ulet gjysem shtize flamuri kuq e zi?

Po te vdekurit si do ta presin vall?
Ai ka kohe qe po jeton me ta, e ka shum mall,
Edhe tek te vdekurit kerkon te jete ne ball,
Pa cka se disa i spiunoi i groposi te gjalle.

Ky i joni mendon eshte popull i duruar,
Se ndryshe me kohe do me kishte fluturuar,
Popull me te urte si ky nuk e gjene ne bote,
I zhvat i vret, dhe kur vdes prap derdhin lote.