>
LETERSISHQIP

Kater Zanore Ne Dy Emra

Ne syth te degeve
kam lene puthje,
te vrullshme,
te mjalt'ta,
te thella...
Buzet kane shkruar
emrin tend,
Inicialin gdhendur tek pema!

Emrin tend me fryma puthjesh,
zanoret e emrit te dehura...
Celin lule
blerojne syth,

Kur gjethet rane
e vjeshtat pergjumur
u thyen pragmbrembjet
pa yje,
Re te erreta puls-verdha,
ndiznin blicet:E dija!
Ta dije!

Ndrojtjen tende rrembeva
mbeshtolla te teren
fytyreskuqje,
kur ndjeja po kete qe ndjeva!
Drithmat e tua
ne afsh e ne lutje!
Oh drithmat e tua pa turpe...

Zanoreve te gjata te dehura...
Ku nje e vetme
sa njemije fjale!
Segmenteve te tua
te medura,
Vezuvi & Etna
ne llave!

Me merrje, me puthje,
me shkriheshe buzesh
me ngjisheshe
e gjitha ne asht,
kur rrekete e shiut
nyjtoheshin rrugesh,
Dy trupash bashkuar:
Nje afsh!

Deget e pemeve silueta,
trokitjet himnuar
nentor!
Blicet e reve:
Te verdha!
Mbi xhama flakuar Meteor!

E gjitha nyjtohet ne zerin tend,
violinen e mallit te thyej!
Kur ndiej zemra te me dhemb,
prangat e trishtit te gerryej!

Sa lot mbertheva ne kristale
i piva, i bera ylber...
Ne syth i lashe mije puthje stinesh...
E dashur ti eja e merr!

Si krua uje-akull
te rrjedh,
magjishem, ku buzet njom ti!
Sterkalat kristal
te vij!
Kam ardhur...
Tek hija e pemes e di...
Buzet te ve mbi iniciale
ke buzet e tua ve ti!