>
LETERSISHQIP

Ndjeva

Nje mengjes
Me tu zgjuar
Piva nje gote e gjys diell!.
Pastaj shpejt e shpejte kalova,
Dhe e shplava fytyren
Me nje grusht ere.
Dola, eca, ja aty
Perrballe shtepizes time,
Nje lis I gjate
Me tha dy fjale:
E dija, Valentine
Qe dhe tek une do t’vije,
Se diellin edhe eren
Po ta shoh ne balle.
Eja bijez, ulu
Ja, aty poshte
Hijes ku leshon trupi im,
Nese ke nevoje
Per keshillen time,
Dera ime per ty
E hapur gjithnji do t’rrije.
Ngrita syte, pastaj
Zogjte kendonin
Sikur te kishin feste!
Dukeshin aq te lumtur
Me mbushen plote jete.
Pashe me tej qiellin,
Qiellin shpesh veshtroje,
Zakon I femijrise…
Vazhdon edhe sot
Te jetoje…
Eh, u ndjeva njeriu
me I lumtur ne bote,
shpirti fluturonte
nga esenca e diellit te mire,
do t’pije nga nje gote dielle,
ne cdo mengjes te d’lire..
kucove, 14.05.2016